Isvandring

Det er uten tvil blitt vinter, sånn teknisk sett. Snøen ligger og gjør verdenen min frossen og kald, og veiene jeg pleier å gå på når jeg beveger meg rundt i Kabelvåg, er dekket med såpeglatt is.

Det fører til at jeg med et visst besvær går fra hybelen til skolen, butikken, bussholdeplassen eller Brygga. Jeg må passe på å gå der det er strødd grus, og jeg må balansere forsiktig der dette ikke har blitt gjort. Derfor ser jeg sikkert ut som en gammel og ustødig mann på min ferd fremover i livet. Eventuelt en alkoholiker, men det er vel mest når jeg nesten faller, og spesielt i dag da jeg i tillegg sveivet rundt med en pose fra Vinmonopolet, liksom for å understreke illusjonen.

Meg som ung (slik jeg ser ut nå) og gammel (converteren som jeg brukte var ikke helt god):

Nowadays

Jeg har mange ganger lurt på om dette er et ord (se tittel). Her en dag fikk jeg det bekreftet. Jeg liker ordet svært godt!

Da jeg var en liten gutt gjorde jeg mye rart, og en av disse tingene var å få tidlig julestemning. Heldigvis slo den aldri fullt inn før på lille julaften. Men de senere år har det stadig blitt vanskeligere og vanskeligere å få den, og i fjor kom den aldri. Jeg trodde ikke det ville skje i år heller, da det plutselig skjedde i dag da jeg sto bak disken på jobb og tok en pust i bakken.

Det har seg nemlig slik at min livsnyterstil koster mye penger. Og penger er en viktig del av livet mitt. Har jeg nok føler jeg meg trygg, har jeg lite får jeg nesten ikke sove. Og bruker jeg for mye på en gang og gjerne på helt ubrukelige ting (noe jeg har som vane å gjøre) får jeg nervøst sammenbrudd. Den siste tiden har jeg nytt livet ekstremt mye og kontoen min har bare blitt mindre og mindre innholdsrik. Dette gjorde meg lettere deprimert, og jeg ønsket ikke julen velkommen i det hele tatt. På toppen av det hele ble jeg svindlet av amerikanere mens jeg handlet julegaver på internettet. Det gjorde ikke ting bedre, akkurat.

Jeg oppdaget at jeg nok en gang hadde fått økonomiske problemer, og for å overleve dagene måtte jeg begynne å nekte meg selv enkelte gleder. Jeg visste dessuten at jeg i begynnelsen av 2010 må gjennomføre hele tre reiser, og dette vil koste meg enda mer penger, selv om to av reisene er gratis og den tredje halvveis gratis.

Jeg fryktet rett og slett at jeg kom til å få problemer med å finansiere det hele. Men etter å ha gått i flere dager og regnet og regnet på fremtidige inntekter og satt dem opp mot utgiftene, fikk jeg alt til å stemme i dag, og en tung bør på skuldrene mine blåste vekk! Det var ufattelig deilig.

Og. Tro det eller ei, like etterpå kom julestemningen feiende. Den slo meg som lyn fra klar himmel. Som den våkne tilstanden slår deg etter en opprørene drøm. Som det iskalde vannet slår deg idet du hopper i det en tidlig sommerdag i Nord-Norge. Nå klarer jeg endelig å senke skuldrene, glede meg til dagene, ukene og månedene som kommer – og høre på julemusikk!

Livet er herlig.

Ved Pepsi Maxens etikett!

Dette er den sanne historien:

Onsdag ettermiddag sniker noen ondsinnede sjeler seg inn på Coop Prix i Kabelvåg, Lofoten, utstyrt med ildfremkallende midler. Hva disse midlene besto av, er ikke kjent, men det var såpass kraftig skyts at hele butikken kunne gått opp i røyk om det ikke var for at tjuvraddene hadde ett mål for øyet: Butikkens Pepsi Max-utsalg.

Jeg mener, hvem går forbi både Colaen og Billigjulebrusen for så å sette en palle med Pepsi Max i fyr og flamme? Dette er snakk om en bande som gjennomførte et planlagt attentat mot den populære brusen. Jeg er sikker på at det var en gjeng Cola-avhengige grinebitere som hadde sett seg lei av å hele tiden måtte leve med det vidunderlige faktumet, at P-max er, har vært og alltid vil bli, brusen over alle bruser. Og ikke nok med det, etter ugjerningen går de hen og tenner på søppelboksen utenfor. Er det et slags budskap de prøver å fremme? Klandrer de Pepsi Maxen for verdens søppelproblem? Den må de lengre ut i Borge med, som Ingrid sa. Har dere noen gang sett en Pepsi Max-flaske ligge å flyte i veikanten eller rennesteinen eller hvor enn man velger å forsøple?

Men det som ryster meg mest, er at dette i det hele tatt kan skje. Hvor er samfunnet? Hvor er regjeringen? Ja, hvor er politiet? Jeg vet at de er gode kunder på Prix, og jeg vet at en gjeng med politi bor i butikkens umiddelbare nærhet. Hvorfor er det ikke noen som holder øynene åpne, selv om det går mot kveld? De var vel for opptatt med denne Obamaen som skulle komme.

Heldigvis gikk det bra, tatt forholdende i betraktning. Og selv om avisen av åpenbare grunner ikke kunne nevne navn på noen av de skadde flaskene, så jeg på bildene at det bare var noen få som hadde fått brent seg i bunnen. Men det fantastiske innholdet hadde rent ut, og den døgenikten av en politimann som kom for å gjøre åstedsgransking, tråkket i det mens han tok bilder! Hadde jeg vært ham hadde jeg lagt meg ned på kne og slurpet i meg restene. Her skal ikke noe gå til spille!

Jeg kjenner fortsatt en tåre ligge på lur i øyekroken når jeg tenker på det. Grusomt. Grusomt.

Jeg har lagt noen planer:

1. En hemmelig operasjon

En dypgående gransking av mitt arkiv, vil avdekke at visse tidligere blogginnlegg har blitt sensurert. Dette er gjort for å SLETTE ALLE SPOR. Hvilke spor? Dette vil dere kanskje skjønne om dere følger med på toppen i bloggNorge fremover. Jeg har nemlig fått en storartet idé som kommer til å more meg selv stort, og kanskje irritere andre like stort.

2. Angående min egen blogg

Jeg liker denne hobbyen. Jeg trener mine skriveferdigheter, og jeg kan dele interessefeltene mine med andre skribenter av ulike kalibre. Dessuten liker jeg å snakke om meg selv. Derfor har jeg bestemt meg for å blir ivrigere med bloggingen min. Jeg vil begynne å skrive hyppigere og bli flinkere med å bildebruk. Til nå har jeg innbilt meg at hvert innlegg må ha et spesielt tema eller poeng, men det slår meg at det slettes ikke er nødvendig, så jeg skal også skrive om mine daglige opplevelser også.

3. En uttalelse

Da jeg begynte med denne bloggen, gikk det ikke særlig bra, og jeg forlot den etter tre innlegg. Men i påsken dette året, som snart går mot en slutt, begynte jeg igjen, og denne gangen med større hell. Jeg ville skrive for mine klassekamerater, som hadde fått seg blogger, men nå har jeg jo kommet i kontakt med andre bloggere som jeg mistenker er innom og leser en gang iblant, og dette er jeg svært takknemlig for! Det er ikke noe som gleder mer når man åpner e-posten en trøtt morgen ved pulten i klasserommet, enn beskjeden om at det har kommet en kommentar på bloggen. Takk til dere som gidder å lese, og takk til alle dere som gidder å blogge, for det er et flott internettfenomen som jeg håper består.

Natten

Når natten har senket sitt mulm og mørke over oss mennesker, når de fleste ligger trygt i sine senger og sover, da er jeg våken. Som oftest. Jeg liker å være opp om natten. Det er da jeg fungerer best, og arbeider best. Og skriver…

Jeg vet ikke hvorfor. Det hender jeg later som jeg er alene i hele verden.

Men denne kvelden gjorde jeg noe spesielt, til å være meg. Jeg liker nemlig ikke å være ute om natten. Forbinder det med noe skummelt, selv om det ikke er det. Jeg liker å være inne.

Det som skjedde denne natten, men som ikke skjer andre netter: Det var en fantastisk vakker måne ute. Den var halv, og skjev, og helt gul! Den hang like over Storemolla som en halvspist ost. Jeg besluttet fort å ta frem kameraet og stativet og fange det vakre bildet. Selv om mitt Nikon D40 ikke er det beste til å ta nattbilder med, vandret jeg ut i natten.

Jeg satte meg til rette på moloen, der det bare var meg og det buldrende havet. Og den gule månen. Jeg stilte inn kameraet og trykket. Så måtte jeg sitte og vente på at bildet eksponerte seg, og det tok sin tid når det var helt svart ute!

Det var fantastisk. Å bare sitte der. Helt alene. Og skape noe. Det måtte være slik det var for fotografpionerene. De ante jo ikke hva som ville skje når de trykket på knappen, eller sveivet, eller hva de gjorde. På samme måte visste ikke jeg hva som ville skje hver gang jeg trykket. Noen ganger ble jeg skuffet, andre ganger positivt overrasket. Jeg fikk ikke fanget den spesielle månen, da. Men bildene ble ikke så verst, tatt i betraktning at det var helt mørkt ute.