Tyven, tyven skal du hete…

… for du stjal en Pepsi Max.

Mine kjære venner, damer og herrer, gutter og jenter, jeg har tråkket på loven og blitt en forbryter. Jeg har falt for fristelsen og kommet meg gjennom hverdagen ved hjelp av suspekte metoder.

Jeg bekjenner mine synder for dere. Byrden ble for tung å bære. Jeg måtte bare si det til noen. Og jeg valgte dere. Døm meg for det usle kryp jeg er, men les for all del min versjon av historien:

Forbrytelsen skjedde i går mens jeg var på jobb. Det hadde vært en rolig dag og jeg og min kollega Eilin hadde vært oppe på lageret innenfor konferansesalen og hentet ned alle våre bestikkreserver. Disse skulle rengjøres og legges i vårt nye skap. Da det var gjort var Eilin ferdig med sitt skift, og jeg ble alene med min tante og min onkel. Jeg begynte å rydde kjøkkenet. Og mens jeg gjorde det, kom noen kjenninger av min onkel og min tante inn, og de fire gikk inn i Johs Røde-rommet (ja, vi har et rom der all kunsten og dekoren er laget av kunstneren, miljøverneren og wannabesangeren Johannes Røde). De sto og så på kunsten mens jeg fortsatte med mitt gjørende. Og på ett eller annet tidspunkt ble det nødvendig at jeg bar en særedeles stor kasterolle inn på et annet lager, det samme lageret vi oppbevarer slikt som mel, kaffe og dessertingredienser. Samt alle drikkevarene – det inkluderer kasse på kasse med sprudlende, velsmakende og livreddende PEPSI MAX.

Da kasterollen var på plass tok jeg en pust i bakken. Jeg kikket på de slanke flaskene med blå etikett og mørkt, brunt innhold. Og straks følte jeg den trangen jeg så ofte får: Trangen til å drikke Pepsi Max. Og som om noen styrte meg med en fjernkontroll gikk jeg frem, stakk hånden ned i en kasse som var tatt av fra før, og løftet opp en flaske. Jeg tenkte: Nei, nei nei. Jeg veide flasken i hånden, og så skjedde det. En slags eksplosjon inni meg kastet kroppen min rundt og jeg var fast bestemt på å finne noe som egnet seg som flaskeåpner. Jeg brukte boksåpneren.

Ah, smaken. Perfekt som alltid. Den sprudlende drikken rant nedover halsen og jeg tenkte at livet er gjammen meg godt. Jeg følte ny energi boble opp i meg og jeg fikk lyst til å rope høyt av 100 % velvære.

Det var fort gjort. Flaska var tom etter en slurk. Skummet fikk ikke en gang tid til å senke seg før jeg hadde drukket opp innholdet. Og igjen sto jeg med en tom flaske og mørk samvittighet. Jeg hadde begått et lovbrudd. Jeg hadde stjålet fra min tante og min onkel. På dette kom de til å tape 28 kr. Og jeg hadde kun gjort det fordi fristelsen ble for stor, fordi jeg var grådig. Fordi det var varmt i været og fordi jeg hadde lyst på en Pepsi Max.

Det tok ikke lang tid før energien jeg hadde fått av P-Maxen forsvant. Skamfull trasket jeg ut av lageret og satte den tomme flaska i kassene der de tomme flaskene skal være. Jeg følte meg skitten og svak.

Noen stjeler fordi de ikke har penger til å leve på riktig side av loven. Noen stjeler fordi de nyter å ta ting som ikke er deres egne. Også er det noen som bare plutselig må ha en Pepsi Max mens de står der på lageret og venter på at en lang og slitsom arbeidsdag skal være over.

På en annen side trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet. Det var jo bare en flaske brus. Jeg så på nyhetene her om dagen at en Madoff fra USA hadde svindlet flere tusen mennesker for tilsammen 320 milliarder kroner. Han burde ha dårlig samvittighet når han nå begynner å sone sin 150 år lange fengselsstraff.

Jeg får vel sette meg ned og vente på at min straff skal komme…